Ta gode bilder på natta

Vinterhimmelen byr på mye spennende for den som liker å være ute med kamera. Bare stjernehimmelen og Melkeveien i seg selv kan være fascinerende å ta bilder av, og innimellom byr muligheten seg for virkelig store hendelser, som nordlys, meteorsvermer og måneformørkelser.

Januar 2019 har flere av disse i vente, og vi gir deg noen tips til hvordan du kan feste det til bildebrikken! Malen for nattfoto er i store trekk den samme - det viktigste er å være ute.

Nordlys

At det er nordlys å se i våre trakter skyldes verken klimaendringer, breddegradsforskyvninger eller andre ting som folk av og til hevder.  Nordlyset er der – alltid, året rundt.

Nordlys skyldes utbrudd på sola, hvor gasser og plasma slynges ut i verdensrommet.

Blir det tilfeldigvis kastet i vår retning, får vi nordlys. Utbruddene på sola påvirker magnetismen på polene, og når solpartiklene treffer atmosfæren, er det stoffene partiklene består av som skaper nordlys. Magnetosfæren stopper det meste, men noen partikler slipper gjennom – og blir nordlys. Nordlys er heller ikke sesongbestemt, det er like mye på dagtid midt i juli, som nattetid i desember, men vi kan bare ikke se det fordi det er for lyst.

KP-indeksen sier noe om hvor langt sør nordlyset rekker. For eksempel ligger Tynset på KP mellom 3 og 4, og dersom nordlysvarslene sier at det er forventet KP 4, er det gode odds for å få tatt nordlysbilder dersom været er klart. En god side for å følge med på nordlysvarslene finner du her: http://www.aurora-service.eu/aurora-forecast/


Få de gode nattebildene

Første bud for å få gode nattebilder, enten det er nordlys, meteorstormer eller månebilder, er å finne et sted uten lysforurensning, altså lys fra gatelykter, hus osv. Det er vanskelig i en by, men man bør finne så mørke steder som mulig. Det beste er selvsagt å reise til fjells. Lurer du på hvor nærmeste mørke sted for deg er, sjekk ut Light Pollution Map: https://www.lightpollutionmap.info/

Så må man ha et stativ, og et kamera hvor man kan styre lukkertid og blender.

Man trenger ikke superdyrt utstyr, men en helt ok speilrefleks. Det er selvsagt enklere om du har et lyssterkt objektiv, f.eks 2.8, ellers vil du måtte ha lenger lukker eller høyere ISO, som kan gi mer støy. Sett blendertallet så lavt som mulig, og prøv deg fram med lukker. Kjør gjerne også ISO-innstillingen så lav som mulig.

Blir lukkertiden for lang (over 8-10 sekunder på et ikke for lyssterkt objektiv), drar man ut stjernene på himmelen så de ikke lenger er prikker, men streker. Det finnes formler hvor man kan regne ut hvor lang lukker man kan ha ut fra brennvidden på objektivet. For å unngå å få bevegelsesuskarphet når du trykker ned knappen, bruk selvutløserinnstillingen dersom du har det. Da rekker du å flytte hånda fra kameraet før det begynner å ta bilde, og det er enda større sjanse for å få sylskarpe motiver. Denne kan stilles til f.eks to sekunder, som er mer enn nok tid. Nordlysstyrken går ofte i bølger eller intervaller på ca 20 minutter, det forsvinner litt, for å så komme tilbake igjen. Her gjelder det bare å smøre seg med tålmodighet.

Fokus

Sett fokusen på forhånd – fokuser mot et skarpt lys langt unna, og så slår du av autofokusen. Da trenger du ikke tenke mer på det. I mørke klarer ikke kameraet å autofokusere selv. Har du ikke et skarpt lys å sikte mot, kan du stille fokusen til uendelig (8-tall), eller live view og zoome inn på den fokusen du har satt, dersom du har det

Så er det bare å prøve seg fram – lengre/kortere lukker, høyere/lavere ISO, til du får et bilde du er fornøyd med.

Nordlys er vanskelig å se med blotte øyne i starten, det ser mest ut som skyer opplyst av månen, og det er nok derfor mange tror det er nordlys sørlige deler av Norge så sjelden.

Rød måne

21. januar venter også en spennende måneformørkelse det kan være verd å få med seg - det er hele ti år til neste gang muligheten byr seg. Den totale fasen av denne totale måneformørkelsen er synlig i hele Norge fra klokka 05:41 til 06:43:15 om morgenen, mandag 21. januar, 2019, så her er det bare å starte kaffetrakteren!

Bildet er ikke fra en måneformørkelse

Bildet er ikke fra en måneformørkelse

Formørkelsen som nå står for tur, er enkel å få med seg. Den kan følges fra start til slutt fra alle deler av landet, dersom været er klart. Denne utgaven er for øvrig litt spesiell fordi den inntreffer mens det er såkalt supermåne. Måneskiven framstår litt større enn ellers, nærmere bestemt ca 7 prosent større enn gjennomsnittet. Under en total formørkelse blir ikke månen helt svart, men får i stedet en svak, rødlig glød. Den neste totale måneformørkelsen inntreffer 26. mai 2021, og blir ikke synlig i Norge og Europa.

Gjennom året gjentas også flere meteorsvermer dersom du har lyst til å prøve deg på enda en nattehimmel-utfordring, oversikten over hvilke og når de inntreffer, finner du her: https://illvit.no/universet/solsystemet/meteor/stjerneskudd-din-guide-til-arets-flotteste-meteorsvermer

Kle på deg!

Vil du ta bilder av måneformørkelsen gjelder mange av de samme prinsippene som for nordlysfoto - stativ, mørkt sted, sett fokus, fyr løs. Prøv deg fram med blender- og lukkerinnstillinger.

En kald fotograf får heller aldri gode bilder, så finn fram ullsokkene! Kle deg godt slik at du tåler å stå i ro i kulda lenge, og pakk med deg noe varmt drikke og et sitteunderlag i sekken.

Vi vil se bildene du tar! Tagg oss gjerne på Instagram og Facebook! :)